Agile vs. tradisjonell prosjektledelse : en guide til å velge

Denne artikkelen tar for seg de viktigste kjennetegnene ved smidige og tradisjonelle prosjektledelsesmetoder, rammeverk eller tilnærminger, og gir en oversikt over og veiledning om hvilke faktorer du bør ta hensyn til når du skal velge den metoden som passer best til dine behov.


Agile og tradisjonell prosjektledelse har blitt et mye diskutert tema de siste årene. Ofte fokuseres det på hvordan man fullt ut kan gå over til den smidige metoden, men er det alltid det beste valget?

Noen prosjekter krever faktisk fortsatt den tradisjonelle metodens strenghet og presisjon. For eksempel kan oppdatering av et økonomisystem kreve spesifikk dokumentasjon for å overholde gjeldende regelverk.

Så hvordan velger du hvilken tilnærming du skal bruke? Er det mulig å bruke begge metodene? Og hva hvis du ønsker å bytte fra en tradisjonell metode til Agile halvveis i et prosjekt?

I denne artikkelen gir vi deg råd om hvordan du velger den metoden som passer best, med tanke på viktige faktorer som risikonivå, usikkerhet og leveringshastighet. Husk at den ideelle tilnærmingen alltid bør skreddersys til organisasjonens spesifikke behov.

HVA ER TRADISJONELL PROSJEKTLEDELSE?

Prosjektledelse er en disiplin som omfatter et sett med etablerte metoder, verktøy og teknikker for å styre et prosjekt. Et prosjekt er en midlertidig innsats for å skape noe unikt, for eksempel et produkt, en tjeneste eller et resultat.

I mange prosjekter, for eksempel bygging av infrastruktur, er det mulig å definere alle kravene til sluttproduktet på forhånd og planlegge prosjektet i detalj. Det antas også at det vil skje få endringer underveis, noe som gjør prosjektutviklingen forutsigbar. Hele prosjektets livssyklus er delt inn i flere faser, og arbeidet gjennomføres fase for fase.

I disse tilfellene kan en typisk fasesekvens se slik ut:

  • Prosjektinitiering
  • Planlegging
  • Gjennomføring
  • Overvåking
  • Avslutning av prosjektet

Tradisjonell prosjektledelse bruker en fossefallsmodell, der hver fase må fullføres før man kan gå videre til neste. Verktøy som Work Breakdown Structure (WBS) og Gantt-diagrammer er vanlig å bruke.

En tradisjonell prosjektstyringsmetodikk presenteres ofte som en komplett verktøykasse, som inkluderer

  • Prinsipper
  • Prosesser
  • Prosedyrer
  • Retningslinjer
  • Maler
  • Sjekklister
  • Verktøy
  • Definisjoner av roller og ansvarsområder

Disse prosedyrene kan samles i en prosjektstyringshåndbok, som gir en trinnvis veiledning for prosjektstyring.

Tradisjonelle kurs iprosjektledelse som er tilgjengelige på iLEARN® inkluderer

HVA ER SMIDIG PROSJEKTLEDELSE?

Det smidige manifestet (2001) definerer kjerneverdiene i denne tilnærmingen:

  • Individer og samspill er viktigere enn prosesser og verktøy.
  • Fungerende programvare er viktigere enn omfattende dokumentasjon.
  • Kundesamarbeid er viktigere enn kontraktsforhandlinger.
  • Det er viktigere åreagere på endringer enn å følge en plan.

Selv om det Agile manifestet har sitt utspring i programvareutvikling, gjelder det også for prosjektledelse. Smidige metoder omfortolker elementer fra tradisjonell prosjektledelse ved å forenkle prosesser og prosedyrer.

Det finnes mange agile metoder, hver med sine egne egenskaper og funksjoner. Blant de mest brukte er Scrum, Kanban, Extreme Programming (XP), Lean Software Development og Crystal.

HVILKET AGILE-KURS SKAL JEG VELGE?

AgileLearn®-kursene gir en god oversikt over Agile ledelsesmetoder og hvordan de kan brukes i prosjektledelse og andre sammenhenger. Det finnes også kurs som er dedikert til hver enkelt Agile-prosjektledelsesmetode:

FORSKJELLER MELLOM SMIDIG OG TRADISJONELL PROSJEKTLEDELSE

  • Detaljer og dokumentasjon: Agile metoder er mindre detaljerte og fokuserer mer på menneskelig interaksjon enn på rigide prosesser. Det finnes færre spesifikke modeller og prosedyrer sammenlignet med den tradisjonelle tilnærmingen.
  • Planlegging og tilpasningsevne: Agile metoder prioriterer rask levering av et fungerende produkt og kontinuerlig tilpasning til endringer, i motsetning til den detaljerte forhåndsplanleggingen i tradisjonelle metoder.
  • Kontinuerlig gjennomgang: Agile team gjennomgår og forbedrer kontinuerlig både produktet og prosessen gjennom "lessons learned" (retrospektiv) på slutten av hver iterasjon.
  • Myter som må avlives: I motsetning til hva mange tror, inkluderer Agile planlegging, selv om den er iterativ, og krever tilstedeværelse av en prosjektleder, selv om det er i en annen rolle, med fokus på ledelse og støtte til teamet.
  • Krav og dokumentasjon: Detaljerte krav defineres ikke ved starten av et smidig prosjekt, men utvikles i løpet av iterasjonene i tett samarbeid med kunden.

NÅR BØR MAN VELGE SMIDIG VS. TRADISJONELL PROSJEKTLEDELSE?

  • Klarhet ikravene: En smidig tilnærming fungerer bedre når kravene er uklare eller gjenstand for endringer, mens den tradisjonelle tilnærmingen er mer egnet når kravene kan defineres klart ved prosjektstart.
  • Teknologi: En smidig tilnærming tillater mer eksperimentering med ny teknologi. Når teknologien ikke er ny, kan en tradisjonell tilnærming være mer hensiktsmessig.
  • Risiko: Når det er høy risiko, kan en tradisjonell prosjektstyringsmetode være mer egnet, fordi den gir en grundig planlegging av alle aspekter. Hvis risikoen derimot er knyttet til usikre krav eller markedsforhold, kan Agiles fleksibilitet og tilpasningsevne være verdifull.
  • Sluttproduktets eller -tjenestens kritikalitet: Fordi det er mindre dokumentasjon, er det ikke sikkert at en smidig tilnærming egner seg for kritiske produkter, for eksempel utvikling av legemidler eller komponenter til romferger. I slike tilfeller er en mer tradisjonell tilnærming å foretrekke.

HYBRIDE PROSJEKTSTYRINGSMETODER OG FORDELENE MED DEM

Sjekklister kan bidra til å evaluere prosjektets faktorer for å velge den beste tilnærmingen, men det er også viktig å ta hensyn til sponsorens kjennskap til den valgte metoden. Sponsorer som er vant til den tradisjonelle tilnærmingen, kan motsette seg endring, noe som krever nøye kommunikasjon om fordelene med Agile.

I noen tilfeller kan prosjektlederen velge en hybridtilnærming, der han eller hun kombinerer tradisjonelle og agile elementer for å imøtekomme behovene til alle interessentene. Hybridtilnærminger, som kombinerer aspekter fra begge metodene, blir stadig vanligere i organisasjoner.

  • Fordeler med begge tilnærmingene: Hver tilnærming har sine fordeler, så det er viktig å forstå dem for å kunne velge den rette for hvert enkelt prosjekt.
  • Agile vs. tradisjonell: Agile er egnet for mindre team og prosjekter med uklare eller risikofylte krav, mens tradisjonelle metoder er å foretrekke for komplekse prosjekter, større team og stabile miljøer.
  • Agilesskalerbarhet: Agile metoder utvikles for å kunne tilpasses store organisasjoner og komplekse prosjekter.
  • Hastighet og fleksibilitet: Agile er ikke alltid den raskeste tilnærmingen, ettersom fleksibiliteten kan føre til at man må starte på nytt hvis den første versjonen ikke oppfyller kravene.
  • Prosjekter med eksterne leverandører: Den tradisjonelle tilnærmingen er ofte mer egnet når deler av prosjektet settes ut til eksterne leverandører, ettersom den krever en klar definisjon av arbeidet og kontraktsvilkårene.

Hvis du vil vite mer, kan du lese vår veiledning om hvordan du velger rammeverk og kurs for prosjektledelse.

Ofte stilte spørsmål

No, all prices on the website are exclusive of VAT. However, please note that VAT is not applicable in the following cases:

invoicing to a non-EU company or citizen invoicing to a non-Italian EU company with a valid VIES VAT ID

You can check the VAT ID on the VIES portal via this link: https://ec.europa.eu/taxation_customs/vies/

The website implements these rules automatically. However, you or your organization may be exempt from VAT for other legal reasons. In this case, please contact us (info@innovativelearning.eu) so that we can analyze and confirm your case. If this is the case, please do not submit subscriptions via the website: your request will be handled through manual order processing.

With the purchase of e-learning packages with 30 days and 1 year of duration, exam doesn’t have to be necessarily taken within the closing date of the account on the e-learning platform. The validity of the exam voucher code is 12 months starting from the issue date.

During the purchase process it is possible to register data and details of each participant. 

The activation date of the package can be selected during the purchase process on our website. The days of access to the course, indicated in the title of the product, will be calculated starting from the selected date. Payment must be completed before the activation date.

30 days, 120d or 1 year are to be considered as the period, so the days, during which it is possible to access the purchased training courses on our e-learning platform. These periods start on the activation date selected during the purchase process on our webiste. The activation date can be chosen and selected within 30 days from the purchase date. If you need more flexibility, do not hesitate to contact us.  

The main difference between these packages, beyond the duration of access, is that the 30 days and 1 year packages include the exam, while the 120 days package does not include the exam.

Exam voucher code is usually issued at the activation of the e-learning course, anyway it can also be issued at the end of the e-learning course of sent after 24/48 hours from the order date. In case of purchase for exam only, exam voucher code is issued at purchase confirmation, always after the receipt of payment.