Hvordan velge rammeverk og kurs i prosjektledelse
Velge det optimale rammeverket for prosjektledelse
Prosjektledelse har utviklet seg i flere tiår for å gi optimaliserte tilnærminger til å håndtere det viktige behovet for å håndtere endringer i organisasjoner. Mange rammeverk eller metoder for prosjektledelse har vokst frem for å oppnå dette. I noen tilfeller kan det være enkelt å velge et slikt rammeverk for et prosjekt, vanligvis når organisasjonen allerede har tatt i bruk et slikt rammeverk, eller når det er pålagt av en kunde, en partner eller et tilsynsorgan. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle. I mange tilfeller finnes det fortsatt ikke noe vedtatt rammeverk for prosjektstyring, og da kan det være nyttig å velge et. Denne korte artikkelen vil forsøke å gi noen retningslinjer for valg av et egnet rammeverk og kurs for prosjektledelse.
Oversikt over emner
- Hvorfor bør man ta i bruk et rammeverk for prosjektledelse?
Svaret er enkelt i dette tilfellet. Noen av de rammeverkene for prosjektledelse som vi vil nevne i denne artikkelen, har vært i bruk i mange år og har vist seg å være effektive når det gjelder å redusere risiko og tap eller maksimere mulighetene i forbindelse med omstilling av virksomheten. Så hvorfor finne opp noe nytt eller gå videre uten å utnytte et av disse rammeverkene? Det er selvfølgelig ingen grunn til ikke å gjøre det.
Men hvilken skal man velge? Ved å bruke feil tilnærming eller riktig tilnærming på feil måte, har mange organisasjoner ikke forbedret sin suksessrate i prosjekter. I noen tilfeller kan de til og med ha prestert enda dårligere.
Første hjørnestein, smidig vs. tradisjonell vs. hybrid
- Rammeverk for prosjektledelse som iLEARN tar for seg
- AgileLearn
- AgilePM
- ISO 21502
- Kanban
- PM2
- PRINCE2®
- PRINCE2 Agile
- PMBoK
- Scrum
Hvorfor bør man ta i bruk et rammeverk for prosjektledelse?Svaret er enkelt i dette tilfellet. Noen av de rammeverkene for prosjektledelse som vi vil nevne i denne artikkelen, har vært i bruk i mange år og har vist seg å være effektive når det gjelder å redusere risiko og tap eller maksimere mulighetene i forbindelse med omstilling av virksomheten. Så hvorfor finne opp noe nytt eller gå videre uten å utnytte et av disse rammeverkene? Det er selvfølgelig ingen grunn til ikke å gjøre det.
Men hvilken skal man velge? Ved å bruke feil tilnærming eller riktig tilnærming på feil måte, har mange organisasjoner ikke forbedret sin suksessrate i prosjekter. I noen tilfeller kan de til og med ha prestert enda dårligere.
Første hjørnestein, smidig vs. tradisjonell vs. hybrid
Vi skal gjøre det veldig enkelt, og prøver å ikke overforenkle. Det første aspektet du bør vurdere, er hvilken type tilnærming du trenger: smidig vs. tradisjonell vs. hybrid.
Prosjektledelse har først utviklet seg med de nå såkalte tradisjonelle metodene eller tilnærmingene. Disse tar utgangspunkt i kravene og forsøker å definere en forutsigbar vei (kostnader, tid, kvalitet) for å implementere dem. Aktivitetene planlegges gjerne sekvensielt, eller fossefall.
Organisasjoner liker å ha et forutsigbart budsjett, en baseline og et veikart, og derfor var de i utgangspunktet fascinert av løftene i de "tradisjonelle" rammeverkene. I mange tilfeller gikk imidlertid ting galt, og prosjektene mislyktes. Dette skapte frustrasjon og en viss desillusjon i forhold til prosjektledelse. Dette kan skyldes mange faktorer, og det er ikke hensikten med denne artikkelen å diskutere dem alle. Her skal vi konsentrere oss om de faktorene som utløste fremveksten av smidige metoder. De viktigste årsakene til mange fiaskoer var
- kravene var ikke klare og/eller delt av de viktigste interessentene.
- endringene i kravene og omgivelsene skjedde for raskt og var vanskelige å håndtere.
Som svar på dette dukket det opp smidige ledelsesmetoder for transformasjon, som også kan brukes på prosjekter. For å fortsette forenklingen er de smidige metodene generelt basert på utvikling av resultatene ved hjelp av flere korte iterasjoner (sprinter som vanligvis varer en måned), der hver iterasjon implementerer en del av kravene og brukes til å motta hyppige tilbakemeldinger fra kundene og brukerne av resultatene. Tilbakemeldingene brukes til å tilpasse kravene og drive innsatsen for å oppnå best mulig resultat.
Vi kan si at mens tradisjonelle metoder fastsetter kostnader, tid, kvalitet og funksjoner (hva som skal oppnås), fastsetter smidige metoder kostnader (teamet og tiden som brukes i sprintene, er forhåndsdefinert og endres ikke), tid (varigheten av sprintene er forhåndsdefinert) og kvalitet (aldri kompromittert), men aksepterer variasjonen i resultatene: funksjoner utvikles i henhold til behov og kapasitet. Smidige metoder har vist seg å bidra til å utvikle et passende resultat. Det kan imidlertid være litt eller mye forskjellig fra det man opprinnelig hadde forestilt seg.
Selv om smidige metoder har vist seg å være svært effektive, kan de ikke brukes under alle omstendigheter. Dette gjelder for eksempel når forholdet til leverandørene styres av kontraktfestede avtaler med definerte leveranser, tidsfrister og kostnader. I de fleste tilfeller kan problemet være kulturelt ... å være smidig, ikke å bruke smidige metoder, er nøkkelen til suksess, men den kulturelle endringen uteblir ofte.
Derfor har hybride tilnærminger vokst frem. De kombinerer tradisjonelle og smidige egenskaper, og prøver å overvinne ulempene ved begge. Er hybride smidige metoder de endelige løsningene? Ikke alltid, ettersom de har en tendens til å være mer komplekse.
Endelig er det en vesentlig forskjell når det gjelder skalering. Å administrere prosjekter er ikke det samme som å administrere programmer eller porteføljer av prosjekter. På samme måte er det stor forskjell på å administrere smidighet på initiativ- eller teamnivå og på organisasjonsnivå. Derfor er det mulig å finne spesialiserte rammeverk for å håndtere transformasjon på et skalert nivå.
I vår egen artikkel får du mer informasjon om hvordan du velger mellom tradisjonell og smidig prosjektledelse.
Rammeverk for prosjektledelse som iLEARN tar for seg
iLEARN tar for seg flere rammeverk for prosjektledelse, tradisjonelle, smidige og hybride, og forstår at det ikke finnes én vinner. For hvert rammeverk tilbyr iLEARN opplæringskurs med flere metoder (klasseromskurs på stedet, virtuelt, på nett) og offisielle sertifiseringer. Konsulentvirksomheten iCONS hjelper også til med å praktisere veiledningen for å oppnå optimale resultater.
Vi vil nå gi detaljert informasjon om hvert av de følgende rammeverkene:
- AgileLearn
- AgilePM
- ISO 21502
- Kanban
- MoP
- MSP
- PM2
- PRINCE2® PRINCE2
- PRINCE2 Agile
- PMBoK
- Scrum
Dette vil hjelpe deg til å forstå hva du skal gjøre i en spesifikk kontekst. Mer vil bli klart når du lærer de spesifikke rammeverkene. iLEARNs eksperter er tilgjengelige for å diskutere det ideelle valget og veien med deg.
AgileLearn
Hva er AgileLearn?
AgileLearn er ikke et rammeverk, men en guide til agilitet og eksisterende rammeverk i forbindelse med forretningstransformasjon. Den forklarer hva det vil si å være agil egentlig betyr og hvordan man implementerer agilitet. Den illustrerer også hva som kjennetegner de mest populære smidige rammeverkene. Det finnes to opplæringsløp for grunnleggende og skalert agilitet.
Hvem passer AgileLearn for?
AgileLearn passer for alle som ønsker å forstå hva agilitet er, og som ønsker å velge et agilt rammeverk eller kombinere det med andre. Det er et optimalt utgangspunkt for å aktivere agilitet. Det kan imidlertid også være nyttig for dem som har brukt et spesifikt agilt rammeverk og føler behov for å utforske alternativer eller videreutviklinger.
Hvilke sertifiseringer har AgileLearn?
AgileLearn har for tiden to sertifiseringer: AgileLearn Master Certified og AgileLearn Scaled Master-sertifisering. Den første sertifiseringen er egnet for anvendelse av agilitet på lokalt nivå, mens den andre sertifiseringen er egnet når målet er å skalere agilitet til hele organisasjonen.
For mer informasjon kan du lese vår side om AgileLearn-sertifiseringer.
Fordeler med AgileLearn |
Oppmerksomhetspunkter med AgileLearn |
|
|
AgilePM
Hva er AgilePM?
Siden introduksjonen i 2010 har AgilePM raskt etablert seg som verdens ledende rammeverk og sertifisering for smidig prosjektledelse, med over 200 000 avlagte eksamener over hele verden. AgilePM er basert på DSDM Agile Project Management-rammeverket, en pragmatisk og repeterbar smidig metodikk for prosjektledelse. Den viktigste egenskapen er at den tilfører et strukturert og mer tradisjonelt styringslag til typisk smidig praksis for å gjennomføre prosjektaktiviteter.
Hvem passer AgilePM for?
AgilePM er et balansert rammeverk som er nyttig for organisasjoner som har behov for å drive et smidig prosjekt, for eksempel fordi kravene i utgangspunktet ikke er godt kjent, men som trenger et styringsrammeverk (kontroll av kostnader, tid, kvalitet og funksjoner) som er like robust som i tradisjonelle tilnærminger.
Hvilke AgilePM-sertifiseringer finnes det?
AgilePM® Practitioner-kvalifikasjonsordningen har to nivåer: Foundation og Practitioner. Foundation passer for alle, spesielt ressurser som skal fungere i et prosjekt som styres med AgilePM. Practitioner anbefales for nøkkelrollene i prosjektet eller de som har ansvaret for implementeringen av AgilePM.
For mer informasjon kan du lese vår side om AgilePM-sertifiseringen.
Fordeler med AgilePM |
Oppmerksomhetspunkter ved AgilePM |
|
|
ISO 21502
Hva er ISO 21502?
ISO 21502 er ISO-standarden for prosjektledelse. Standardens fulle navn er: Prosjekt-, program- og porteføljestyring - Veiledning om prosjektstyring. Som navnet antyder, gir den veiledning i hvordan man styrer prosjekter. ISO 21502 er en tradisjonelt fokusert rammeverk basert på prosjektstyringspraksis (f.eks. planlegging, styring av omfang, ressursstyring, styring av tidsplan, kostnadsstyring osv.), en prosesstilnærming (f.eks. initiering av et prosjekt, kontroll av et prosjekt, styring av start og avslutning av faser osv.) som minner om PRINCE2® Project Management-prosesser og prosjektroller.
Hvem passer ISO 21502 for?
ISO 21502 anbefales til personer som er involvert i styring, ledelse, sikring, revisjon og ledelse av prosjekter, prosjektledere og prosjektteammedlemmer. Den er spesielt relevant for organisasjoner med sterke ISO-baserte kvalitetsstyringssystemer. Et negativt aspekt er at veiledningen er mindre detaljert enn i andre rammeverk. En fordel er at det er et åpent rammeverk (ikke proprietært) og gir veiledning på høyt nivå som også kan brukes sammen med andre rammeverk for prosjektstyring.
Hvilke ISO 21502-sertifiseringer finnes det?
For øyeblikket foreslår iLEARN sertifiseringsnivået Foundation som passer for alle som er involvert i et prosjekt og ledere, for å gi en bedre forståelse av prosjektledelse og for å hjelpe dem med å gi passende støtte og veiledning til prosjektledere.
For mer informasjon, les vår side om ISO 21502-sertifiseringen.
Fordeler med ISO 21502 |
Oppmerksomhetspunkter ved ISO 21502 |
|
|
Kanban
Hva er Kanban?
Kanban er en populær Lean-metode for arbeidsflytstyring som brukes til å definere, administrere og forbedre prosesser. Den hjelper deg med å visualisere arbeidet, maksimere effektiviteten og forbedre deg kontinuerlig. Som du kanskje forstår, er det egentlig ikke et rammeverk for prosjektledelse. Du kan imidlertid finne det klassifisert som en smidig i noen tilfeller. Kanban kan riktignok bidra til å koordinere prosjektoppgaver ved å tildele, vise og kontrollere dem på Kanban-tavler. Kanban brukes derfor ofte i smidige styringsrammeverk for å koordinere og synliggjøre hva som skjer i en sprint. Kanban brukes imidlertid først og fremst til å støtte gjennomføring av prosessforbedringer.
Hvem passer Kanban for?
Kanban brukes i mange smidige rammeverk, for eksempel Scrum, og kunnskap om Kanban anbefales derfor til dem som tar i bruk disse. Kanban er også nyttig for dem som har ansvar for å styre svært enkle prosesser, der hovedbehovet er oppgavekoordinering og enkel styring.
Hvilke Kanban-sertifiseringer finnes det?
iLEARN foreslår nivået Kanban Master Certified, som passer for alle som er interessert i eller trenger å bruke Kanban-metoden, enten for å styre prosesser eller prosjekter.
For mer informasjon, les vår side om Kanban-sertifiseringer.
Fordeler med Kanban |
Oppmerksomhetspunkter ved Kanban |
|
|
PM2
Hva er PM2?
PM2 er en av de nyeste nykommerne blant rammeverkene for prosjektstyring. Det er et tradisjonelt det er en tradisjonell metode, og det spesielle med den er at den er sponset av Europakommisjonen. Selv om metodikken egner seg for alle typer prosjekter, er den ideell for prosjekter knyttet til offentlig sektor, EU-programmer og tilskudd. PM² inneholder elementer fra globalt akseptert beste praksis. Den har en prosess- og praksistilnærming som ligner på PRINCE2®, men er mer kompakt, mindre "byråkratisk" og komplett med teknikker.
Hvem er PM2 egnet for?
PM2 brukes av EU-byråer, og det begynner å bli relevant for organisasjoner eller enkeltpersoner som arbeider i en EU-programkontekst. Den er imidlertid basert på universell og velprøvd praksis, kompakt, men komplett, og er derfor en god kandidat som den primære prosjektledelsesmetoden i organisasjoner.
Hvilke PM2-sertifiseringer finnes det?
iLEARN foreslår APMG PM2 Foundation-sertifiseringen på sertifiseringsnivå, som er i samsvar med EU-kravene. Den er rettet mot prosjektledere og alle som er involvert i et prosjekt, spesielt hvis det er i forbindelse med EU-institusjoner eller -programmer.
For mer informasjon, les vår side om PM²-sertifiseringen.
Fordeler med PM2 |
Oppmerksomhetspunkter ved PM2 |
|
|
PRINCE2®
Hva er PRINCE2®?
PRINCE2® (Projects IN Controlled Environments) er den tradisjonelle prosjektledelsesmetodikken som teller flest sertifiserte personer. Den er et must for dem som jobber med informasjonsteknologi, og den er svært populær i Storbritannia og andre europeiske land. Den har eksistert i flere tiår, og er nå ute i sin 7. utgave. Den gir en komplett, men tilpasningsdyktig tilnærming til prosjektstyring basert på prinsipper, praksis og prosesser. Merk at PRINCE2® ikke gir detaljer om prosjektstyringsteknikker (f.eks. Gantt-styring).
Hvem passer PRINCE2® for?
Kunnskap om PRINCE2® er et must for personer som jobber med prosjekter i den offentlige forvaltningen i Storbritannia. Det er imidlertid et av de mest populære tradisjonelle rammeverkene for prosjektledelse. Derfor anbefales det til alle som jobber i et prosjekt som styres med PRINCE2®-metodikken, eller som er interessert i å introdusere PRINCE2.
Hvilke er PRINCE2®-sertifiseringene?
PRINCE2-kvalifikasjonsordningen har to nivåer: Foundation og Practitioner. Foundation passer for alle ressurser som skal jobbe i et prosjekt som styres basert på PRINCE2. Practitioner anbefales for nøkkelrollene i prosjektet eller de som har ansvar for implementering av PRINCE2®.
For mer informasjon, les vår side om PRINCE2®-sertifiseringen.
Fordeler med PRINCE2® - sertifisering |
Oppmerksomhetspunkter ved PRINCE2® |
|
|
PRINCE2 Agile
Hva er PRINCE2 Agile?
Organisasjoner som bruker PRINCE2® Agile, blir mer og mer utfordret av smidige tilnærminger til prosjektstyring. Som forklart i innledningen, finnes det ikke noe definitivt svar på hva som er best. Det er mye som tyder på at tradisjonelle og smidige metoder i noen tilfeller kan leve sammen. PRINCE2 Agile kommer for å svare på dette behovet. Den gir hovedsakelig veiledning til organisasjoner og enkeltpersoner som bruker PRINCE2®, men som har behov for å blande agilitet inn i den.
Hvem passer PRINCE2 Agile for?
Kunnskapen om PRINCE2 Agile er et must for individer og organisasjoner som har tatt i bruk PRINCE2® og som har behov for å integrere eller jobbe sammen med andre som bruker smidige metoder, som for eksempel Scrum.
Hvilke er PRINCE2 Agile-sertifiseringene?
PRINCE2 Agile-kvalifikasjonsordningen har to nivåer: Foundation og Practitioner. Foundation passer for alle. Practitioner anbefales for nøkkelrollene i prosjektet eller de som har ansvaret for implementeringen av PRINCE2 Agile.
For mer informasjon, les vår side om PRINCE2 Agile-sertifiseringen.
Fordeler med PRINCE2 Agile |
Oppmerksomhetspunkter ved PRINCE2 Agile |
|
|
PMBoK
Hva er PMBoK?
PMBoK, eller Project Management Body of Knowledge, er den mest omfattende kunnskapen om tradisjonell prosjektledelse. Sertifiseringene utstedes og vedlikeholdes av Project Management Institute, og er sannsynligvis de mest kjente innen prosjektledelse. Som navnet antyder, er det mer et detaljert og komplett kunnskapsgrunnlag enn en spesifikk metodikk. Med andre ord gir den ikke en nøyaktig beskrivelse av hva man skal gjøre for å lede et prosjekt, men den gir detaljert informasjon om alt som kan gjøres, inkludert teknikker. Den er svært populær i forretningssammenheng og i USA.
Hvem passer PMBoK for?
PMBoK anbefales til prosjektledere eller aspirerende prosjektledere for å få detaljert kunnskap om prosjektledelsespraksis og -teknikker.
Hvilke er PMBoK-sertifiseringene?
De to sertifiseringene som er relatert til PMBoK er CAPM® og PMP®. De dekker i hovedsak den samme kunnskapen, men har ulike krav og innhold i sertifiseringseksamenen. Det viktigste skillet er erfaringen innen prosjektledelse som kreves.
For mer informasjon, les vår side om PMI-sertifiseringer basert på PMBoK.
Fordeler med PMBoK |
Oppmerksomhetspunkter ved PMBoK |
|
|
Scrum
Hva er Scrum?
Scrum er den mest populære og adopterte smidige rammeverket. Det ble opprinnelig utviklet for å støtte samarbeid om design og implementering av innovative produkter eller tjenester (f.eks. programvare), men har også blitt brukt til å styre prosjekter. Scrum er enkelt, men vanskelig å mestre. Det er lett å forstå veiledningen, men det krever en kulturendring når man er vant til tradisjonelle fossefallstilnærminger. Scrum er i utgangspunktet designet for å brukes av små team. Når flere team må jobbe med samme produkt eller prosjekt, er det ikke lenger tilstrekkelig og må skaleres eller "pakkes inn" av andre rammeverk (AgilePM eller PRINCE2 Agile, som er nevnt tidligere, ar